Viggo Mortensen, biografi, historie og liv Biografionline
![Viggo Mortensen, biografi, historie og liv Biografionline](/wp-content/uploads/no-images.png)
Innholdsfortegnelse
Biografi • Lidenskap for billedkunst
- Viggo Mortensen på 90-tallet
- Ringenes Herre
- De andre kunstartene
- Nysgjerrighet
- 2010-tallet
Viggo Peter Mortensen ble født 20. oktober 1958 i New York, på Lower East Side på Manhattan, sønn av Viggo Mortensen senior, danske, og Grace Gamble , amerikansk, som møtte sin fremtidige ektemann på ferie i Norge, i Oslo. Etter å ha tilbrakt barndommen i forskjellige land i verden, inkludert Venezuela, Argentina og Danmark, på grunn av farens arbeid, flyttet hun i en alder av elleve med ham (etter at foreldrene hennes skilte seg) først til København og deretter til USA. Her ble Mortensen uteksaminert fra Watertown High School, og ble lidenskapelig opptatt av fotografering.
Se også: Biografi om Ferruccio AmendolaEn utdannet ved St. Lawrence University i spansk litteratur og statsvitenskap, jobbet han for det svenske ishockeylaget som oversetter under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Etter et kort stopp i Danmark vendte han tilbake til USA og tok fatt på en skuespillerkarriere: han studerte ved Warren Robertsons Theatre Workshop, og etter noen teateropplevelser flyttet han til Los Angeles, hvor han fikk sine første TV-opptredener. Den første rollen på kino kommer først i 1985, i "Witness - The Witness", av Peter Weir. Faktisk i 1984 hadde Viggo allerede debutert foran kamera, i "Swing shift - Tempo diswing": men scenen hans hadde blitt kuttet under redigeringen. Det samme vil dessuten skje i Woody Allens film "The Purple Rose of Cairo".
Se også: Biografi om Debora SerracchianiAvvist på "Platoon"-audisjonene for rollen som sersjant Elias som da vil ende opp med Willem Dafoe, Mortensen vier seg til TV, deltar i "Miami Vice" og "Waiting for Tomorrow", en ganske sølle såpeopera. , hans store gjennombrudd på kino kommer i debuten bak kameraet til Sean Penn i "Lone Wolf": i rollebesetningen av skuespillere, også Dennis Hopper og Valeria Golino. To år senere er det tur til "Carlito's Way", ved siden av Al Pacino: etterfulgt av "Red Alert", regissert av Tony Scott, og «Sinister obsessions», regissert av Philip Ridley.
Viggo Mortensen på 90-tallet
I 1995 fikk han rollen som Lucifer i «The Last Prophecy», mens 1996 byr på ham "Private Jane", sammen med Demi Moore, "Daylight - Trap in the tunnel", sammen med Sylvester Stallone, og "Unusual criminals", Kevins regidebut Spacey. Kort fortalt er Mortensen nå en del av Hollywood-eliten: I 1998 deltar han i «Psycho», Gus Van Sants nyinnspilling av Hitchcocks film, og i «The thin red line» av Terrence Malick. Igjen kutter imidlertid regissøren scenen sin i postproduksjonen.
Ringenes Herre
Theverdensomspennende innvielse og ekstraordinære økonomiske gevinster kommer takket være "Ringenes Herre", en trilogi regissert av Peter Jackson der skuespilleren spiller rollen som Aragorn, arving til Gondors trone. Mortensen, i virkeligheten, viser seg i begynnelsen nølende og virker ikke overbevist om rollen, også på grunn av at innspillingen av filmen vil finne sted i New Zealand; så bestemmer han seg for å akseptere rollen bare etter insistering av sønnen Henry, en fan av Tolkiens romaner.
Den internasjonale suksessen åpner derfor døren for andre filmer: for eksempel "Hidalgo - Oceano di fuoco", eller "A history of violence", av David Cronenberg (regissør som han dessuten kommer tilbake med å jobbe med «Eastern Promises»). I 2008 deltar Viggo i "Appaloosa", en western regissert av Ed Harris, og i "Good - The indifference of good", der han spiller en litteraturlærer som forblir fascinert av nazistenes tanker.
De andre kunstartene
Parallelt med sin kinematografiske aktivitet opptrer den danskfødte skuespilleren også som musiker, maler, poet og fotograf. For eksempel går «Ti i går kveld» tilbake til 1993, hans første diktsamling. Hans erfaring som fotograf er imidlertid forbedret av Dennis Hopper, takket være at han har muligheten til å stille ut bildene sine, tatt på syttitallet, i New York i Robert Mann Gallery, innenforav soloshowet kalt "Errant Vine". Men dette er ikke den eneste opplevelsen: i 2006, for eksempel, i Santa Monica setter han opp «Recent forgeries».
Hans lidenskap for kunst blir imidlertid avslørt i runden: i 2002, for eksempel, grunnla Mortensen, ved å utnytte inntektene fra «Ringenes Herre», Perceval Press, et forlag for å vise frem verkene til unge kunstnere som søker synlighet; samme år ga han ut en katalog med dikt, bilder og malerier laget av ham. På den annen side går "The horse is good" tilbake til 2004, en bok med fotografier dedikert til hester, med bilder tatt i mange deler av verden, inkludert New Zealand, Island, Argentina, Brasil og Danmark. Til slutt bør Mortensens billedvirksomhet ikke glemmes, hvis malerier har vært utstilt over hele verden: maleriene som kan sees i «Perfect Crime» er alle komponert av ham.
Nysgjerrighet
I Italia ble Viggo Mortensen dubbet fremfor alt av Pino Insegno, som lånte stemmen sin blant annet i de tre filmene til "Ringenes Herre", i " Appaloosa", i "Hidalgo - Ocean of Fire", i "The road" og i "A history of violence". Han ble også stemt av Francesco Pannofino i filmen "Lone Wolf", av Luca Ward i "Delitto Perfetto", av Simone Mori i "Don't open that door 3", av Massimo Rossi i "Psycho" og av Mino Caprio i"Carlitos vei".
I 2002 inkludert på listen over de femti vakreste menneskene i verden ifølge magasinet «People», er Viggo Mortensen far til Henry Blake, ble gift av Exene Cervenka, punksanger i 1987 og fra kl. som han ble skilt i 1998. Tilhenger av Christiania, han uttrykte kritikk av administrasjonen til George W. Bush og argumenterte mot Danmarks inntreden i krigen i Irak. Fun fact: i tillegg til engelsk og dansk snakker han spansk, norsk, svensk, fransk og italiensk.
2010-tallet
Etter "The Road" (fra boken til Cormac McCarthy), fra 2009, finner Mortensen Cronenberg igjen i 2011 i "A dangerous method", der han tar fatt på rollen som den kjente psykoanalytikeren Sigmund Freud, mens han i 2012 resiterer og produserer «Alle har en plan», av Ana Piterbarg.
Deretter spilte han i filmen «On the Road», regissert av Walter Salles (2012); "De to ansiktene i januar", av Hossein Amini (2014); "Captain Fantastic", av Matt Ross (2016) og "Green Book", av Peter Farrelly (2018) som mottar tre Oscar-priser, inkludert beste film.