Biografi • Maghreb på verdens sider

Tahar Ben Jelloun er en av de mest kjente marokkanske forfatterne i Europa. Han ble født i Fez 1. desember 1944 hvor han tilbrakte ungdomstiden. Snart flyttet han imidlertid først til Tanger, hvor han gikk på den franske videregående skolen, og deretter til Rabat. Her meldte han seg inn på "Mohammed V"-universitetet hvor han ble uteksaminert i filosofi.

På begynnelsen av 1960-tallet begynte Ben Jelloun sin karriere som forfatter og det var i denne perioden han deltok aktivt i utformingen av magasinet "Souffles" som skulle bli en av de viktigste litterære bevegelsene i Nord-Afrika. Han møter en av øyeblikkets viktigste personligheter, Abdellatif Laâbi, journalist og grunnlegger av «Souffles», som han trekker utallige lærdommer fra og som han utarbeider nye teorier og programmer med.

Samtidig fullførte han sin første diktsamling med tittelen "Hommes sous linceul de silence" som ble utgitt i 1971.

Etter eksamen i filosofi flyttet han til Frankrike hvor han gikk på universitetet av Paris. Her tok han doktorgraden ved å gjennomføre en studie om seksualiteten til nordafrikanske immigranter i Frankrike, en studie hvorfra rundt andre halvdel av 1970-tallet to viktige tekster som «La Plus haute des solitudes» og «La Reclusion solitaire» " ville dukke opp. I disse to verkene tar han en pause for å analyseretilstanden til nordafrikanske emigranter i Frankrike som, etter å ha flyktet fra landet sitt med den hensikt å forandre livene sine, forbedre sin sosiale stilling, har blitt de nye slavene til sine tidligere herrer.

Sakte begynner stemmen hans å bli hørt, men ekkoet av disse ordene vil bli mer intenst og gjennomtrengende med utgivelsen av to svært viktige verk som "L'Enfant de sable" og "La Nuit sacrée", sistnevnte vinner av Goncourt-prisen som utpekte ham som en forfatter med internasjonal anerkjennelse. Siden den gang har tekstene hans blitt mer og mer tallrike, mens den litterære sjangeren han markerte seg innenfor har diversifisert seg over tid.

Han skrev noveller, dikt, skuespill, essays, og klarte å bringe nyskapende elementer inn i hvert av verkene hans med respekt for tradisjonen han selv så til, og samtidig utviklet forfatterskapet seg dag for dag. Temaene som dekkes er mange, men de er alle basert på brennende og stadig aktuelle temaer som emigrasjon ("Hospitalité française"); jakten på identitet ("La Prière de l'absent" og "La Nuit sacrée"), korrupsjon ("L'Homme rompu").

Rammen for historiene er også annerledes, så mye at fra Marokko av "Moha le fou", "Moha le sage" eller "Jour de silence à Tanger", går vi videre til tekster satt i Italia og spesielt i Napoli ("Labyrinthe des sentiments" og "L'Aubergedes pauvres"). Til denne svært lange listen over verk må det legges til en nyere, "Cette aveuglante absence de lumière" som, til tross for kritikken som fulgte med utgivelsen, imponerte publikum for sin styrke, for sin forfatterskap som ser ut til å har nådd sitt høyeste punkt på disse sidene.