Biografi • Gascon racing

Eddie Irvine, ifølge mange en av de siste "gammeldagse" sjåførene (det vil si litt goliardisk og Gascon, mer oppmerksom på å nyte livet enn besatt av suksess), ble født 10. november 1965 i Newtownards, Nord-Irland. Han er 1,78 m høy og veier 70 kg.

Irvine kom seg ikke umiddelbart til Formel 1, men han konkurrerte først med enduro-sykler (som han forresten gjerne vil kjøre racer med igjen), for så å debutere i 4 hjul med en gammel Formel Ford 1.600 av faren hans, som på den tiden hadde konkurrert i noen få løp som amatørfører.

I 1984 vant Eddie sitt første løp på Brands Hatch, og i 1986 deltok han også i F. Ford 2000-mesterskapet. Til å begynne med finansierte han virksomheten sin ved å handle med biler, men fra 1987 ble han offisiell sjåfør, fortsatt i F. Ford, hos Van Diemen. Han vinner RAC, ESSO-tittelen og fremfor alt F. Ford-festivalen, et slags verdensmesterskap i kategorien i en enkelt runde. I 1988 konkurrerte han i det britiske F.3-mesterskapet og i 1989 flyttet han til F.3000. I 1990 ble han tredje i det internasjonale F.3000-mesterskapet med Jordan, deretter emigrerte han til Japan for alltid å konkurrere med F.3000, men også med Toyota i utholdenhetsløp stilte han også opp i 24-timersløpet i Le Mans.

Han var nær suksess i det japanske F.3000-mesterskapet og debuterte i F.1 med Jordan i1993 på Suzuka, og endte på 6. plass og ble hovedpersonen i en berømt tvist med Senna (for å ha delt seg to ganger, og bremset opp løpet). I 1994 konkurrerte han i F.1 med Jordan, men ved den andre GP i Brasil utløste han en flergangsulykke og ble diskvalifisert for tre løp: dette var et av de sjeldne tilfellene der et slikt tiltak ble tatt mot en sjåfør som forårsaket en ulykke. Det må sies at tidligere (men nå kan vi også si senere), for verre ulykker, ble det ikke tatt noen form for tiltak....

Ett år til med Jordan da, på slutten av 1995, signeringen av Ferrari. Etter tre sesonger på Ferrari, levd i Schumachers skygge, kom vendepunktet i 1999: etter Schumachers ulykke på Silverstone fant han seg selv den første føreren av Ferrari som sammen med ham måtte sikte mot tittelen. Den irske sjåføren fikk Ferrari-folket til å drømme lenge, men mens han kjempet til det siste løpet med Hakkinen, tapte han en verdenstittel med finnen med bare ett poeng, og brøt dermed drømmene om ære til mange fans av den røde hesten.

Utstyrt med en åpen og uformell karakter, er han høyt elsket for sin sympati og gode humor, i motsetning til sin stallkamerat. Imidlertid ble hans ganske heftige karakter og frittalende måter ikke godt sett av noen bemerkelsesverdige karakterer inne i gropeneFerrari, spesielt av Jean Todt, og dette førte til hans uunngåelige avgang fra Maranello-teamet.

Han har kjørt for Jaguar i to sesonger, et team som fortsatt ser etter den rette balansen, og kun ved noen få anledninger har bilen latt ham vise sin virkelige verdi. Totalt konkurrerte han 110 GPs (64 med Ferrari, 25 med Jaguar og 21 med Jordan), vant fire (Australia, Østerrike, Tyskland og Malaysia, alle i 1999), og nådde pallen tjuefem ganger.